Det står et tog på perrongen for pokker, og det går nå. Det er det
store sammenslåingstoget. For nå er tida kommet for at en må slå kommunene sammen, og
skape nye store sterke kommuner, som er robuste nok til å takle framtida. For
framtida er ikke sånn som en tror. Nei, den er mye verre, og gjør en ikke det
rette valget nå, som for øvrig er heilt frivillig, så kommer det til å gå ille, en kommer til å tape masse penger, og når en blir gammel og syk, er det
ikke sikkert at en får den hjelpa en trenger.
Dette ene toget går altså nå, og om en ikke blir med, så burde en
absolutt ha vært med. Da kan en bare stå der å angre, og da kan en ikke
komme etterpå og si at en ville vært med toget, for da har det gått, og det
kommer ikke flere tog. Sånn er det med den saken. Det er altså mye verre enn
ikke å rekke kveldstoget fra Storekvina en mørk novemberkveld, og mye verre enn
om en ikke rakk siste toget på Setesdalsbanen i 1962. Mye, mye verre.
Og det dette toget handler om, er å få sin egen kommune slått sammen
med en eller flere nabokommuner for at en skal få en større kommune i antall
innbyggere, og uansett hvor stor kommunen er fra før, så bør den slås sammen
med en eller flere andre.
Lyngdal er ikke stor nok og vil slå seg sammen med Audnedal og bli like
stor som Søgne. Søgne er ikke stor nok, ikke ei gang Kristiansand, så de to vil
slå seg sammen med Songdalen, Birkenes og Lillesand, og bli like stor som
Stavanger. Stavanger er visst heller ikke stor nok, og vil slå seg sammen med
Sandens og Sola, og bli like stor som halve Oslo kommune. Oslo, som har godt
over en halv million innbyggere, er ifølge Stortingsrepresentant Nikolai Astrup
fra Høyre, heller ikke stor nok, og bør slå seg sammen med Bærum. Hotellkongen
Petter Stordalen synes ikke ei gang Norge er stort nok, og vil at Norge skal
slå seg sammen med Sverige og Danmark. Og sånn kan en fortsette. Her er det bare fantasien som setter
begrensninger, for som vi vet, verdensrommet er uendelig.
Kommunen kan altså aldri bli stor nok, og blir den ikke stor nok, så blir en heller aldri
fornøyd nok. Det er jo ikke så rart, siden folk er mest fornøyd i de små
kommunene. Der er de mest fornøyd med de viktigste kommunale tjenestene. Hvis
en ser på alle tjenestene jevner bildet seg mer ut. Det må en jo regne med når
en spør folk på Oggevatn om hvor godt fornøyd de er med det lokale kulturtilbudet,
eller folk i Øvre Tovdal om hvor godt fornøyd de er med kollektivtilbudet.
I Kristiansand og 4 nabokommuner vil ordførerne ha folket med seg på
dette toget, og derfor har de lagd det som heter K5. Tre av ordførerne var
skeptiske til K5, men det løste seg greit. Når de danna en komité for å jobbe
med dette, ble den ene skeptikeren utnevnt til lederen i gruppa, den andre ble
utnevnt til sekretær, og den tredje måtte tenke seg litt om etterpå, før han
også snudde, og viste noe de andre 4 kalte for lederskap.
Og det skal bli så bra med Nye Kristiansand. Det heter Nye
Kristiansand, men det er slettes ikke tale om at Søgne, Songdalen, Birkenes og
Lillesand skal innlemmes i Kristiansand. Nei, en skal faktisk «bygge» en heilt
ny kommune nemlig, og det er noe heilt annet. En skal bygge en kommune som skal
ha alt på samme sted som i dag, samme bystyresal som Kristiansand har i dag, ha sentraladministrasjonen på samme sted som Kristiansand har i dag, og kommunen
skal hete ….…ja, nettopp, Kristiansand. En skal altså bygge noe som allerede er
der, og det er faktisk noe heilt annet enn det som er der i dag. Det må jo folk
skjønne.
Og hvis det blir noe av K5, så skal Kristiansand bli en storby, og få
storbystatus av selveste kommunalministeren. En skal bli storby over natta uten
at så mye som en eneste ting er større, ikke større sentrum, ikke større havn,
ikke større flyplass, ikke større befolkningstetthet, ikke større handlegater,
ikke større uteliv, ikke større storbyproblemer, bare større kommune, som jo
ikke er det samme som en by, da hadde jo Norges største by vært Kautokeino, og det er det jo ikke, men under nåværende kommunalminister kan en jo heller ikke være sikker. Kristiansand
skal altså få storbystatus hvis folket sier ja, og får innlemmet steder som
Herefoss, Finsland, Ålo og Skottevig Camping.
Og det er nå det gjelder. Hopper en på dette sammenslåingstoget skal Kristiansand
få 50 millioner kroner i året i storbytillegg. Hvis en f.eks. venter til neste
år, eller året etter, så vil en ikke få et sånt tillegg, for det som er en
storby i dag, er ikke en storby i morra. Så fort endres ting i våre dager. Til
neste år kan jo landet få en ny regjering, og både kommunalminister Jan Tore
Sanner og pengene kan være borte vekk.
Og nå er det valg, og demokratiet er en bra ting, eller en veldig
irriterende ting, hvis det ikke går som en hadde planlagt. Når det er kommunevalg
med ca. 50% oppslutning, er alt i orden, og demokratiet fungerer. Men når det
er kommunesammenslåinsgvalg med ca. 50% oppslutning, da er ikke alt i orden, og
demokratiet fungerer ikke noe særlig. Bare spør politisk redaktør i
Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, eller noen av de
ordførerne som vil hoppe på toget, uansett hvor det fører hen, om det går
østover, vestover eller på måfå. Bare det går en plass, så er det ikke så nøye
hvor, bare en kommer seg vekk.
Dette ene toget går nå. Tør vi virkelig å stå igjen på perrongen når
dette sammenslåingstoget går? Ja, hvor mange tør? Tenk å stå igjen på perrongen og så blir det heilt stille... Ja, tenk det. Tenk også hvor fint det skal bli da. Endelig fred å få.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar