Stemmerettsjubileumskonferansetale

Dette er talen som Olav Grendstad holdt på Stemmerettsjubileumskonferansen i Konsertsalen, Kilden, Kristiansand 11. juni 2013.

Foto: Helge Dyrholm

Mine damer!

Jeg er glad for å stå her som en mann fra Agder, som en slags representant for mennene på Agder. For det var jo altså disse herre 4 stortingsmennene, fra Agder, som faktisk foreslo å innføre stemmerett for kvinner for hundre år siden. De kom ikke fra Finnmark, eller Hedmark, eller fra Oslo, eller fra Møre og Romsdal. De kom fra Agder!!!

Men så kan en jo spørre. Har mennene på Agder forslått noe bra siden den gang? Hva har mennene på Agder gjort for damene siden den gang? Har de gjort noe i det heile tatt? Har de gitt damene noe mer rett, enn bare stemmerett? Har de gjort noe mere bra bortsett fra å være behjelpelig med å føre Agderslektene videre?

Og hvorfor var det heile fire stykker som foreslo dette? Hadde det ikke holdt med en? Hvorfor fire? Hvorfor var det ikke bare en, eller til nød to, men alle fire? Ja, hvorfor var det fire stykker fra nettopp Agder? Det har kommet altfor lite fram, men det kan jeg fortelle, for det vet jeg, for jeg er også nemlig mann, og fra Agder. Det var nettopp fire menn fra Agder fordi menn fra Agder ofte føler seg som damer innvendig. 

I mange av mennene på Agder bor det ei dame. Ja, sjøl i den mest forstokkede tømmerhogger fra Birkenes, den mest muskuløse buldrebasse fra Åseral, eller den mest rølpete bajas fra Mandal, så bor det ei dame. 

Bare tenk på den fremste av de alle: Esben Esther Pirelli Benestad. Jeg har også sjøl gått rundt i dametøy, og flere med meg. Nå var jo det i humorens tjeneste, men likevel. Og tenk på de som ennå ikke har stått fram, men som vi alle ser på at det kanskje sprenger på. For eksempel ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjønn, kunstnersjefen Bentein Baardson, og ikke minst den mangesidige John G. Bernander. 

Jeg står her altså som en mann fra Agder, og som naturlig nok derfor har gått mye i dameklær. Det handler om å ta seg sjøl på alvor. Det handler om å finne dama i seg sjøl! Er du mann, så må du jo finne mannen i deg sjøl, og skal du finne mannen i deg sjøl, så må du finne dama au! Du må gi dama i deg sjøl et ansikt, et navn, og ikke minst en stemme. Det er vi flinke til her i landsdelen, og derfor er det klart at mennene på Agder skjønte bedre enn noen annen i 1913 at det skulle være lik stemmerett for menn og kvinner.

Men til saken: Har det blitt noe bedre på disse 100 årene? Ja, det har det. Åffår har det blitt det? Jeg vet ikke heilt. Men det har jo absolutt hjolpe på at kvinner har fått stemmerett, og at vi menn ikke har mistet vår. Det kunne vi kanskje ha gjort. Vi kunne på en måte ha fortjent det etter all denne undertrykkelsen av damene i oss sjøl, og av dere damer gjennom historien. Men dere damer har vært generøse.

Jeg vil derfor på vegne av alle menn, inni og utenpå skap og valgavlukker, så vil jeg si til dere damer, takk! Takk, for at vi menn, har fått lov til å beholde stemmeretten vår. Takk. Hjertelig takk og visa versa. Måtte det vare evig, og gratulerer med dagen, alle som en.