O jul med din kvadratur

Sansene har vel aldri fått så mye juling som når en går gjennom kvadraturen i Kristiansand denne jula. Etter at Kvadraturforeningen, som er sentrumsbutikkenes forening, var med å presse gjennom Likkjelleren P-hus, som nå er under arbeid, prøver den nå å dope folk ned i så mye jul at folk skal glømme at byens historie på torvet graves og hakkes opp.

Samme firkanta (jfr. kvadratur) taktikk som ellers fra den kanten. Pøse på med mer av det samme. Hvis en har norgesrekord i antall parkeringsplasser, og det ikke er noen suksess: lag flere parkeringsplasser. Hvis en har norgesrekord i juledekorering, og det ikke er noen suksess; pøs på med mer juledekorering.

Det er ikke grenser for hva som skal få julebelysning i år. Det henger som tidligere tett i tett over hodene på folk nedover gågata, og etter hvert også i fler og fler av sidegatene, det henger i vinduene, det henger i dørene, det henger opp stolper og ned stolper, det henger ute, det henger inne, det henger på innervegger og yttervegger, i takrenner og i møner, og i alt hvor ting henges kan. Det hadde nok vært mer hadde ikke strømnettet hatt sin begrensning.

Det eneste som snart ikke har fått julebelysning, er byens offentlige pissoarer, men det kommer nok. Et annet sted som ikke har blitt julebelyst, er der hvor det er lys fra før, nemlig i gågatas lyktestolper, men de er til gjengjeld blitt dandert med grantrær. Når en ikke kan lyssette de naturlig voksende trærne, fordi en skal fjerne dem pga Likkjelleren, så må en rett og slett tre-sette lysene. Det må vel gå ut på det samme? Kvadraturforeningen lar seg ikke stoppe av bagateller.

På nedre torv, vegg i vegg med bygging av Likkjelleren og det nye shoppingreiret Kvartal 32, er det satt opp en slags julelandsby, en julaktig minivariant av Veidekkes brakkerigg i Wergelandsparken. Julelandsbyen er bygd opp av brune små brakker på kryss og tvers, og med julenek spredt litt rundt forbi, siden styret i Kvadraturforeningen ikke har tid til å være der sjøl. En bil fra Gumpens Auto har til og med fått plass der, usikkert hvilken del av julens budskap den tilhører, men det er iallefall ingen i byen som tjener penger på esler.

Innimellom bråket fra hakkinga og gravinga på torvet, høres saksofonspillet fra Domkirketårnet, og hadde det ikke vært for at det er begrensa plass i vinduet der, hadde de nok stappa inn heile Tveit Storband.

Så går en altså der i kvadraturen, i sidevind, i slaps og søle, med svevestøv fra biltrafikken kilende i neseborene, og med lyden fra biltrafikk og anleggsarbeid durende i ørene, unntaksvis avbrutt av en saksofonist som har fått seg sesongarbeid som lydavleder.

Det er godt det finnes andre byer, og kontrasten til Sørlandssenteret, den nye byen som vokser fram av seg sjøl, er slående. I Kvadraturen er konseptet at en skal parkere inne, og gå og handle ute, mens i Sørlandsbyen parkerer en ute, og går og handler inne. Med et stadig mer ustabilt klima, som Kvadraturforeningen gjør sitt beste for å bidra til, er det vel ikke til å undres over hvilken vei det går.

Når det også blir stadig flere parkeringsplasser i kvadraturen, er det for de fleste ikke overraskende at kvadraturen gradvis tømmes for handlende og butikker, mens det er et økende yrende liv i Sørlandsbyen. Det eneste som mangler inne på Sørlandsbyen er friskt luft, men det mangler jo i kvadraturen også, og der mangler en snart det meste, bortsett fra parkeringsplasser, juledekorering og Kvadraturforeningen.

Det er imidlertid noen som liker julebyen Kristiansand, men hvor mange? En Facebook-sjekk kan være en indikator, f.eks. sjekke forholdet mellom Lillesand med sine ca 10000 innbyggere, og Kristiansand med sine ca 85000 innbyggere: Julebyen Lillesand har 1877 følgere, mens Julebyen Kristiansand har 73.

Nei, her må noe gjøres, for ikke å si belyses, for ikke å si parkeres.