TOGET GÅR NÅ!!!! HERREGUD!!! VI MÅ VÆRE MED!!!!!

Det står et tog på perrongen for pokker, og det går nå. Det er det store sammenslåingstoget. For nå er tida kommet for at en må slå kommunene sammen, og skape nye store sterke kommuner, som er robuste nok til å takle framtida. For framtida er ikke sånn som en tror. Nei, den er mye verre, og gjør en ikke det rette valget nå, som for øvrig er heilt frivillig, så kommer det til å gå ille, en kommer til å tape masse penger, og når en blir gammel og syk, er det ikke sikkert at en får den hjelpa en trenger.

Dette ene toget går altså nå, og om en ikke blir med, så burde en absolutt ha vært med. Da kan en bare stå der å angre, og da kan en ikke komme etterpå og si at en ville vært med toget, for da har det gått, og det kommer ikke flere tog. Sånn er det med den saken. Det er altså mye verre enn ikke å rekke kveldstoget fra Storekvina en mørk novemberkveld, og mye verre enn om en ikke rakk siste toget på Setesdalsbanen i 1962. Mye, mye verre.

Og det dette toget handler om, er å få sin egen kommune slått sammen med en eller flere nabokommuner for at en skal få en større kommune i antall innbyggere, og uansett hvor stor kommunen er fra før, så bør den slås sammen med en eller flere andre.

Lyngdal er ikke stor nok og vil slå seg sammen med Audnedal og bli like stor som Søgne. Søgne er ikke stor nok, ikke ei gang Kristiansand, så de to vil slå seg sammen med Songdalen, Birkenes og Lillesand, og bli like stor som Stavanger. Stavanger er visst heller ikke stor nok, og vil slå seg sammen med Sandens og Sola, og bli like stor som halve Oslo kommune. Oslo, som har godt over en halv million innbyggere, er ifølge Stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre, heller ikke stor nok, og bør slå seg sammen med Bærum. Hotellkongen Petter Stordalen synes ikke ei gang Norge er stort nok, og vil at Norge skal slå seg sammen med Sverige og Danmark. Og sånn kan en fortsette.  Her er det bare fantasien som setter begrensninger, for som vi vet, verdensrommet er uendelig.

Kommunen kan altså aldri bli stor nok, og blir den ikke stor nok, så blir en heller aldri fornøyd nok. Det er jo ikke så rart, siden folk er mest fornøyd i de små kommunene. Der er de mest fornøyd med de viktigste kommunale tjenestene. Hvis en ser på alle tjenestene jevner bildet seg mer ut. Det må en jo regne med når en spør folk på Oggevatn om hvor godt fornøyd de er med det lokale kulturtilbudet, eller folk i Øvre Tovdal om hvor godt fornøyd de er med kollektivtilbudet.

I Kristiansand og 4 nabokommuner vil ordførerne ha folket med seg på dette toget, og derfor har de lagd det som heter K5. Tre av ordførerne var skeptiske til K5, men det løste seg greit. Når de danna en komité for å jobbe med dette, ble den ene skeptikeren utnevnt til lederen i gruppa, den andre ble utnevnt til sekretær, og den tredje måtte tenke seg litt om etterpå, før han også snudde, og viste noe de andre 4 kalte for lederskap.

Og det skal bli så bra med Nye Kristiansand. Det heter Nye Kristiansand, men det er slettes ikke tale om at Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand skal innlemmes i Kristiansand. Nei, en skal faktisk «bygge» en heilt ny kommune nemlig, og det er noe heilt annet. En skal bygge en kommune som skal ha alt på samme sted som i dag, samme bystyresal som Kristiansand har i dag, ha sentraladministrasjonen på samme sted som Kristiansand har i dag, og kommunen skal hete ….…ja, nettopp, Kristiansand. En skal altså bygge noe som allerede er der, og det er faktisk noe heilt annet enn det som er der i dag. Det må jo folk skjønne.

Og hvis det blir noe av K5, så skal Kristiansand bli en storby, og få storbystatus av selveste kommunalministeren. En skal bli storby over natta uten at så mye som en eneste ting er større, ikke større sentrum, ikke større havn, ikke større flyplass, ikke større befolkningstetthet, ikke større handlegater, ikke større uteliv, ikke større storbyproblemer, bare større kommune, som jo ikke er det samme som en by, da hadde jo Norges største by vært Kautokeino, og det er det jo ikke, men under nåværende kommunalminister kan en jo heller ikke være sikker. Kristiansand skal altså få storbystatus hvis folket sier ja, og får innlemmet steder som Herefoss, Finsland, Ålo og Skottevig Camping.

Og det er nå det gjelder. Hopper en på dette sammenslåingstoget skal Kristiansand få 50 millioner kroner i året i storbytillegg. Hvis en f.eks. venter til neste år, eller året etter, så vil en ikke få et sånt tillegg, for det som er en storby i dag, er ikke en storby i morra. Så fort endres ting i våre dager. Til neste år kan jo landet få en ny regjering, og både kommunalminister Jan Tore Sanner og pengene kan være borte vekk.

Og nå er det valg, og demokratiet er en bra ting, eller en veldig irriterende ting, hvis det ikke går som en hadde planlagt. Når det er kommunevalg med ca. 50% oppslutning, er alt i orden, og demokratiet fungerer. Men når det er kommunesammenslåinsgvalg med ca. 50% oppslutning, da er ikke alt i orden, og demokratiet fungerer ikke noe særlig. Bare spør politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, eller noen av de ordførerne som vil hoppe på toget, uansett hvor det fører hen, om det går østover, vestover eller på måfå. Bare det går en plass, så er det ikke så nøye hvor, bare en kommer seg vekk.

Dette ene toget går nå. Tør vi virkelig å stå igjen på perrongen når dette sammenslåingstoget går? Ja, hvor mange tør? Tenk å stå igjen på perrongen og så blir det heilt stille... Ja, tenk det. Tenk også hvor fint det skal bli da. Endelig fred å få.

Jeg er flygtning

© Olav Grendstad 2016 (språkvask Bjørg Øygarden)

(Mel. Jeg er havren)

jeg er flygtning, jeg har smykker på,
mer end tyve perler på en tråd
dansken kalder mig ind til sin told
gud bevare ham, den grændseknold

når jeg står her i en grændsetjek
perle efter perle kastes væk
andre kommer ud med kvoten fuld,
men af svinekød, det danske guld

jeg er flygtning, havde perler på
mer end tyve tror jeg på en tråd
men vil man i Danmark komme ind
skal man kaste perlerne for svin

ribba tilbake

fire feite ribbestykker
bada i sitt fett
mengden den var krevende
så det var ikke lett
å spise alt en juledag
for gud som ribba metter
men enda tyngre blei det visst
å jogge dagen etter

Juledikt fra Ny-Hellesund

sidder udi havgabet
med øl og akevitt
med fenalår i neven
kan torsken svømme fritt

O jul med din kvadratur

Sansene har vel aldri fått så mye juling som når en går gjennom kvadraturen i Kristiansand denne jula. Etter at Kvadraturforeningen, som er sentrumsbutikkenes forening, var med å presse gjennom Likkjelleren P-hus, som nå er under arbeid, prøver den nå å dope folk ned i så mye jul at folk skal glømme at byens historie på torvet graves og hakkes opp.

Samme firkanta (jfr. kvadratur) taktikk som ellers fra den kanten. Pøse på med mer av det samme. Hvis en har norgesrekord i antall parkeringsplasser, og det ikke er noen suksess: lag flere parkeringsplasser. Hvis en har norgesrekord i juledekorering, og det ikke er noen suksess; pøs på med mer juledekorering.

Det er ikke grenser for hva som skal få julebelysning i år. Det henger som tidligere tett i tett over hodene på folk nedover gågata, og etter hvert også i fler og fler av sidegatene, det henger i vinduene, det henger i dørene, det henger opp stolper og ned stolper, det henger ute, det henger inne, det henger på innervegger og yttervegger, i takrenner og i møner, og i alt hvor ting henges kan. Det hadde nok vært mer hadde ikke strømnettet hatt sin begrensning.

Det eneste som snart ikke har fått julebelysning, er byens offentlige pissoarer, men det kommer nok. Et annet sted som ikke har blitt julebelyst, er der hvor det er lys fra før, nemlig i gågatas lyktestolper, men de er til gjengjeld blitt dandert med grantrær. Når en ikke kan lyssette de naturlig voksende trærne, fordi en skal fjerne dem pga Likkjelleren, så må en rett og slett tre-sette lysene. Det må vel gå ut på det samme? Kvadraturforeningen lar seg ikke stoppe av bagateller.

På nedre torv, vegg i vegg med bygging av Likkjelleren og det nye shoppingreiret Kvartal 32, er det satt opp en slags julelandsby, en julaktig minivariant av Veidekkes brakkerigg i Wergelandsparken. Julelandsbyen er bygd opp av brune små brakker på kryss og tvers, og med julenek spredt litt rundt forbi, siden styret i Kvadraturforeningen ikke har tid til å være der sjøl. En bil fra Gumpens Auto har til og med fått plass der, usikkert hvilken del av julens budskap den tilhører, men det er iallefall ingen i byen som tjener penger på esler.

Innimellom bråket fra hakkinga og gravinga på torvet, høres saksofonspillet fra Domkirketårnet, og hadde det ikke vært for at det er begrensa plass i vinduet der, hadde de nok stappa inn heile Tveit Storband.

Så går en altså der i kvadraturen, i sidevind, i slaps og søle, med svevestøv fra biltrafikken kilende i neseborene, og med lyden fra biltrafikk og anleggsarbeid durende i ørene, unntaksvis avbrutt av en saksofonist som har fått seg sesongarbeid som lydavleder.

Det er godt det finnes andre byer, og kontrasten til Sørlandssenteret, den nye byen som vokser fram av seg sjøl, er slående. I Kvadraturen er konseptet at en skal parkere inne, og gå og handle ute, mens i Sørlandsbyen parkerer en ute, og går og handler inne. Med et stadig mer ustabilt klima, som Kvadraturforeningen gjør sitt beste for å bidra til, er det vel ikke til å undres over hvilken vei det går.

Når det også blir stadig flere parkeringsplasser i kvadraturen, er det for de fleste ikke overraskende at kvadraturen gradvis tømmes for handlende og butikker, mens det er et økende yrende liv i Sørlandsbyen. Det eneste som mangler inne på Sørlandsbyen er friskt luft, men det mangler jo i kvadraturen også, og der mangler en snart det meste, bortsett fra parkeringsplasser, juledekorering og Kvadraturforeningen.

Det er imidlertid noen som liker julebyen Kristiansand, men hvor mange? En Facebook-sjekk kan være en indikator, f.eks. sjekke forholdet mellom Lillesand med sine ca 10000 innbyggere, og Kristiansand med sine ca 85000 innbyggere: Julebyen Lillesand har 1877 følgere, mens Julebyen Kristiansand har 73.

Nei, her må noe gjøres, for ikke å si belyses, for ikke å si parkeres.

kveld - natt - z

© Olav Grendstad 2015

det er kveld
det er kveld
for hyse og makrell
er det kveld

det er natt
det er natt
for hund og katt
er det natt

det er z
det er z
for x og y
er det z

ERIMSTAD - DIKTERNES STENGTE BY

Foto: Beili Xiang

I går skulle jeg og eldstedatra ta bussen til Grimstad, pga hennes fotballaktiviteter. På busstoppet i Kristiansand kom det bort ei dame og spurte på engelsk om dette var bussen til Erimstad, hun skulle bort og se byen hvor Henrik Ibsen hadde bodd.  Dama var fra Beijing, og hadde deltatt på en konferanse i byen. Vi skulle jo samme sted, og jeg hadde ledig tid mens datra trente fotball, og turistguiding er jeg svak for.

Jeg advarte henne om at sommeren nå var over, og at det blide Sørland nå var stengt, men vi fikk se. Jeg fortalte henne om en episode for noen år siden da jeg i februar måned skulle vise 4 utenlandske dansere noe av det samme. Da var den eneste beholdninga ei postkasse på Nørholm, der hvor Hamsuns etterkommere bor, som det sto Hamsun på, og en håndskrevet lapp på Ibsen-museet i Grimstad hvor det sto noe sånn som at museet åpner lørdag 17. juni kl 12. Den ganga endte det opp med at jeg tok dem opp på en liten kolle i Svaland i Birkenes, som var høyere enn noen av toppene i deres hjemland (Nederland, Estland og Danmark).

Da jeg og Fru Xiang kom til Ibsen-museet var det selvfølgelig stengt, og ikke nok med det. Som det kommer fram av bildet var det også pakka inn i plast pga renovering, som visstnok hadde holdt på i et år. Det var en god del huller i plasten, sikkert etter andre turister, sånn at en kunne se selve huset, at det faktisk var der. Som en også kan se i bakgrunnen, var det iallefall noe Ibsen-åpent, her Kafè Ibsen, og lenger nede i byen selvesten Terje Vigen Pizzeria.

Vi fant også en byste av både Henrik Ibsen og Knut Hamsun, og en statue av Terje Vigen, men ingenting informativt som var åpent, heller ikke turistkontoret, som bare var åpent i arbeidstida, 08.30- -16.00 mandag til fredag. Tipper de har rolige dager. Da vi kom forbi biblioteket, trodde hun ikke sine egne øyne da det var åpent, så da rakk vi 5 minutter der før de stengte klokka 14.

I forbindelse med datras fotballtrening, var det gratis damekamp mellom Amazon Grimstad og Sandviken, så den kunne vi iallefall gå inn og se. Når vi satt der tenkte jeg på en historie jeg hørte ei gang, om da fotballen skulle introduseres i Kina, og det var ca 50.000 på tribunen i en oppvisningskamp, og alle gikk i pausen fordi de trodde kampen var ferdig. Jeg tenkte videre at det antagelig ikke var riktig, på samme måte som noen i Kina har hørt at Grimstad er dikternes by.

Jeg fortale henne at jeg skreiv dikt og småstykker i ny og ne, og det syntes hun var interessant, og sånn sett forteller igrunnen dette bildet det meste om Grimstad, dikternes by, sett fra en utenlandsk turists perspektiv.

(Må bare nevne i parentes at Grimstads avgående ordfører snart overtar sjefsjobben på Kilden Teater- og Konserthus, og da kan en jo begynne å lure på hvordan det vil bli, men vi skal vel alltids klare å rive hull i plastikken.)

Dagen ble for øvrig avsluttet med en middag på China House i Grimstad. Hun inviterte og spanderte.